Årets første skitur

Årets første egentlige skitur starta etter frokost. Tok på meg skia så og si utafor døra (fordelen med å ikke skulle gå renn lenger er at jeg ikke trenger å være like hyperforsiktig med skia), og sklei ned til skiløypa. Gikk til stasjonen, og begynte å klatre oppover med første mål Råsjøstua.

Jeg har levd lenge på «teipen» fra det jeg trur er to år sida under skia, og tenkte ikke at det skulle være noe problem i dag heller. I starten gikk det greit, men etter hvert merka jeg godt at i harde løyper var jeg ganske sjanseløs. Gamle trenere kunne sikkert finni veldig mye å slakte i teknikken min også oppover bakkene mot Råsjøen, men det var i hvert fall sikkert at festet ikke var bra nok, så jeg måtte traske en del utafor løypene.

Råsjøen

Råsjøen blei en fin vekker og påminnelse om hvor mye armtrening jeg har gjort i det siste. Svaret er, for den som skulle være i tvil, «ikke mye». Fordelen er at arma ikke var fullt mørbanka etter tidligere skiturer, så jeg kom meg faktisk over vannet i nogenlunde ok stil. Det var forresten litt rart å komme til Råsjøstua etter bare en times skigåing. Fra Rustad er det en god del lenger.

Råsjøtua

Opp til Råbjørn gikk det egentlig greit, men når jeg så ei skuterkjørt hundeløype som gikk blåstien nordvestover, og sånn sett sparte meg en del kilometer i forhold til å gå om Snellingen som planlagt, var jeg ikke veldig vanskelig å be. Løypa var fin den, selv om jeg var litt defensiv i utforbakken, og faktisk satte meg ned ett sted, fordi jeg merka at kontrollen ikke var på topp, og begynte å tenke på oddsen for at jeg skulle klare å stoppe på en pen måte hvis det skulle komme et hundespann i full fart mot meg. Det problemet fikk jeg heldigvis ikke, og eneste hundesporet jeg så var et antall potesokker som lå mista langs løypa.

Skuterløype fra Råbjørn Snellingen i det ikke veldig nære

Deretter var det bare å tusle opp forbi Bæ-bu (på ski som ikke hadde store antydninger av feste igjen) og skli ned bakkene mot Bjørgeseter og stasjonen. Fornøyd med å få inn en langtur før klokka elleve på en søndag. Jeg får vel takke vekkerklokka Einar for det.

Obligatorisk Bæ-bu-bilde

I kveld blei det gliding av ski og påsetting av ny teip, så jeg skal ikke falle i samme fella igjen med det første.

Mølletrim

Noen ganger er det fristende å dra ut. I dag var ikke en sånn dag. Jeg er kanskje for bortskjemt med godvær, men når det bøtta ned ute var det mer fristende å ta løpeturen på mølla.

Økta var ikke akkurat planlagt, så jeg plukka opp en lapp fra i vår hvor det sto omtrent sånn her:

  1. 10 min @ 13.5
  2. 4 x (10 min @ 16.8 + 2 min hvile)
  3. 10 min @ 13.5

Så da var vel treningsplanen klar. Kutta ned til 3 repetisjoner (og takk og pris for det, for jeg er ikke sikker på om jeg hadde klart nummer fire), og nedjogginga blei ikke akkurat så lang som planlagt. Men løping blei det i alle fall. Og det er ikke ille når været virker som det er lagd for å være deprimerende.

Tredemølla på trimrommet

Link til Strava

Hjem fra Rustad

Vi hadde tilbrakt dagen på Åpen Gård på Hønsi i Gjerdrum, til Einars store glede. Is var blitt spist, og etter grilling på terassen på Rustad og mye knappetelling snørte jeg på meg løpeskoa og satte kursen hjemover til fots. Det er litt deilig å løpe med et så konkret mål, å skulle hjem.

Kveldsstemning ved Damsortungen

Link til Strava

Langtur på Norefjell

Jeg hadde fått søndagsfri, og tok Fabia’n fra Harestua rett etter en tidlig frokost. (Einar er ikke blant dem som ligger og drar seg til langt på dag.) Veien gikk forbi Hønefoss og Sokna til Norefjell, hvor jeg parkerte på Skistua, samme sted som sist jeg var her. Da var målet å plukke topper, mens jeg denne gangen hadde sett meg ut ei rute mest på rødmerka stier, og håpa å komme litt lenger nordvest på Norefjell.

Kom av gårde fra parkeringa klokka ni, og det gikk sikkert litt for hardt opp slalombakkene, men jeg kunne jo ikke begynne å gå når jeg passerte de eneste turgåerne jeg så før Høgevarde?

Stien nordover mot DNT-hytta Høgevarde (Drammen og Omegn Turistforening, anno 1893) er stor, nesten litt for stor med mange parallelle ruter. Praktisk når det er mye trafikk, men denne formiddagen har jeg den for meg sjøl. Det blåser en litt sur motvind nordfra, men jeg kommer meg opp til Høgevarde uten problemer. Ved DNT-hytta setter jeg meg ned på trappa etter 1:15 og spiste en pizzasnurr som jeg hadde tatt med fra frysern, og fylte på med vann i utløpet fra Høgevardtjenn. Neste pizzasnurr ble fortært mens jeg traska opp mot toppen på Høgevard, som vistnok skal være Norges nest beste utsiktspunkt etter Gaustadtoppen (som var å se i sør).

DNT-hytta Høgevarde og Gaustadtoppen fra Høgevard

Jeg dro vestover ned lia fra Høgevarde, og fulgte så den T-merka stien nordvestover, rundt Ranten og vest for Gråfjell. Forrige gang jeg var på Norefjell var jeg innom begge toppene, men nå var det godt å slippe de stigningene. Områdene jeg kom inn i nå var nye for meg, og etter min mening mye finere enn området mellom Norefjell skisenter og Høgevarde. Utsikten under er ned mot Neverfantetjenn og Steinveggvatnet.

Neverfantetjenn og Steinveggvatnet

Hovedplanen var å etter hvert ta den rødmerka stien sydover mot Tempelseter, men jeg hadde en alternativ plan om å forsette litt mer mot Toveseter, opp på Hesteryggen, og så ta umerka stier som sto på kartet rundt Holmevassnatten og Drotninggutunatten. Som alltid når man kan velge seg en mulig ekstratur før man er halvveis på selve turen, blei det til at jeg tok omveien, og det angrer jeg ikke på.

Stien sydover fra Hesteryggen

Stien fulgte her ryggene mellom to vann, og var en av de fineste stiene jeg har løpt noen gang. Faktisk blei jeg så oppslukt av stien at jeg overså stedet der jeg skulle ta til venstre opp mot Holmevassnatten, og fikk halvannen bonuskilometer utover denna ryggen. Etter en matpause (et par-tre pizzasnurrer til og litt vann) fant jeg stien videre, selv om jeg igjen mista den ved noen bekkekryssinger. Problemet var ikke så stort - det var fint å løpe i terrenget her også. Ut skaret syd for Drotninggutunatten var utsikten fin - først mot Eggedal, og seinere mot Tempelseter. Jeg var litt usikker på akkurat hvilke stier jeg skulle velge her (nærma meg siviliserte strøk igjen, så det var en del tråkk), men kom etter hvert til Værtjenn og til slutt Tempelseter.

Værtjenn med Ranten i bakgrunnen

Herfra og resten av turen var det mye folk - litt uvant etter å ha vært ute en del timer nesten uten å se folk. Jeg lot meg ikke påvirke så mye - bakkene opp langs Tempelbekken og til Høgevarde ble forsert med et stort innslag av gåing, og forsøk på å få i seg dagens siste pizzasnurr (det forsøket ble oppgitt halvveis oppe i bakken, og jeg putta heller i meg et par gel i løpet av resten av turen). Jeg overraska meg sjøl med å holde et greit tempo fra Høgevarde og tilbake til Norefjell skistue - nesten uten å gå i motbakkene!

Etter å ha sitti litt ved siden av bilen og kommi meg, hivd i meg en banan og skifta på meg tørt satte jeg nesa hjemover - etter en stopp på Jafs på Noresund for å spise en 200g burgermeny, da. I tillegg var jeg heldig nok til å kunne svinge innom svigers på Roa på hjemveien og rekke middag der også, så kaloriregnskapet skulle være i orden selv etter en lang tur.

Link til Strava